Når forhandlinger er propaganda – og Putin frykter freden

Nå er vi snart der vi for all del ikke ønsker å være. Den russiske aggressoren Putin har bladd seg gjennom hele den gamle håndboken fra Sovjettiden om ekspansjon.

Denne dypt forankrede, imperialistiske tankegangen er kjernen i hvorfor den diplomatiske aktiviteten rundt Ukraina i stor grad må betraktes som et politisk teater, og ikke et reelt forsøk på å oppnå varig fred.

Ifølge analysen fra Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening, er det lite som tyder på at Kreml er interessert i et genuint kompromiss. Moskva har ingen intensjon om å gi slipp på sine maksimale krav, som i praksis utgjør en ukrainsk kapitulasjon.

Dette fjerner ethvert grunnlag for meningsfulle samtaler og gjør at de påståtte "fredsforhandlingene" fungerer som et Russisk propagandavirkemiddel.

Den Russiske propagandaen har to hovedmål:

1. Splittelse i Vesten: Å skape et inntrykk av at Russland er åpen for dialog, mens Ukraina (og dets støttespillere) er de kompromissløse partene. Dette legger press på vestlige land om å redusere støtten til Kyiv.

   
   

2. Legitimering av okkupasjon: Å normalisere ideen om at Russland har rett til å diktere Ukrainas fremtid, enten gjennom grenseendringer eller ved å nekte landet en suveren, vestvendt orientering.

Det mest slående poenget i analysen er at Vladimir Putin frykter freden. En varig og reell fred som resulterer i en stabil, vestvendt og suveren ukrainsk stat, utgjør en langt større trussel mot Putins ideologiske og politiske prosjekt enn selve krigføringen. En slik suksesshistorie for et post-sovjetisk demokrati ville være et massivt nederlag og en intern destabiliserende faktor for Kreml.

Ukrainas president Zelenskyj må navigere i dette komplekse landskapet.

Deres strategiske trekk, som å vise pragmatisme og en viss vilje til samtaler, handler mer om å forsvare Vestens støtte enn om å tro på at Moskva vil forhandle i god tro. Kyiv må demonstrere at de er den fornuftige parten for å sikre at våpenstøtten og de økonomiske sanksjonene opprettholdes.

Det ser ut til at krigen trolig ikke vil avsluttes ved forhandlingsbordet. Løsningen må komme fra en dramatisk endring i den militære situasjonen i Russlands disfavør, som tvinger Kreml til å revurdere sine aggressive mål.

Jeg anbefaler sterkt å lese Christian Bugge Hjorth sin sterke analyse av det dramatiske spillet som skjer så å si rett utenfor vår egen kjøkkendør.

Uansett utfall – dette vil påvirke Europa og dermed også vår sikkerhet i lange tider fremover.