Når Kreml snakker om fred, bør vi høre etter – og forstå hva som egentlig sies

Den russiske ambassadøren i Norge, Nikolaj Kortsjunov, uttaler til det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti at europeiske NATO-land øker forsvarsutgiftene «på bekostning av befolkningens sosiale og økonomiske behov» for å tilfredsstille amerikanske krav.

Videre hevder han at NATO blåser opp en «løgnaktig hysteri» om en russisk trussel, og at alliansen i realiteten er en aggressiv militær blokk som forbereder krig mot Russland.

Dette er ikke nye påstander. Det er heller ikke spontane ytringer fra en bekymret diplomat. Det er et skoleeksempel på russisk propaganda i kjent stil – en strategi med ett hovedmål. Å splitte Vesten, svekke tilliten til NATO og EU, og skape intern politisk uro i europeiske demokratier.

En velkjent fortelling – med et tydelig formål

Kjernen i budskapet er velkjent. Europa tvinges av USA til å bruke penger på våpen i stedet for velferd. NATO fremstilles som aggressoren. Russland fremstilles som den fornuftige og defensive parten som bare reagerer på vestlig provokasjon.

Dette fortellingen er ikke rettet mot beslutningstakere, men mot opinionen. Mot velgere som allerede kjenner på dyrtid, energikrise og usikkerhet. Mot grupper som er skeptiske til EU, NATO eller USA. Den er rettet mot alle de som spør: Hvorfor skal vi bruke penger på forsvar når skolene og sykehusene mangler midler?

Propagandaen er effektiv nettopp fordi den blander reelle bekymringer med bevisste fordreininger.

Økte forsvarsutgifter er ikke amerikansk tvang

Påstanden om at europeiske land øker forsvarsutgiftene for å «rettferdiggjøre sin nytteverdi for USA» er direkte misvisende. Det er Putins Russland som har invadert Ukraina, annektert territorium, truet naboland med atomvåpen og brutt folkeretten gjentatte ganger.

Forsvarsøkningene i Europa er en konsekvens av russisk politikk – ikke amerikansk press. De er et svar på en utfordrende sikkerhetssituasjon som Russland har skapt gjennom sin krig mot Ukraina og sin aggressive opptreden mot naboland gjennom flere tiår.

Å fremstille dette som en form for amerikansk utpressing er et forsøk på å undergrave europeisk handlekraft og selvstendighet.

Den Russiske trusselen er ikke hysteri – den er dokumentert

Når ambassadøren forsøker å latterliggjøre Europeiske advarsler om russisk aggresjon som «løgnaktig hysteri», forutsetter det at Europas ledere samlet later som de ikke ser virkeligheten. Men trusselen er ikke hypotetisk – den er dokumentert. Det er derfor europeiske land styrker sitt forsvar. Ikke for å forberede krig, men for å forhindre den.

Det er Russland som har invadert Georgia, annektert Krim, startet fullskala krig mot Ukraina og brukt militærmakt, cyberangrep og desinformasjon mot europeiske land.

At NATO-ledelsen advarer om fremtidige trusler, er ikke krigshissing, men ansvarlig sikkerhetspolitikk.

Alternativet – å lukke øynene og håpe på det beste – er historisk sett langt farligere.

Klassisk omvendt virkelighetsforståelse

Et av propagandaens mest gjenkjennelige trekk er den totale rolleombyttingen i historiefortellingen. NATO beskrives som aggressiv, Russland som truet. Norge fremstilles som en del av en militaristisk opptrapping, til tross for at norsk forsvarspolitikk konsekvent har vært defensiv, forankret i alliansesolidaritet og internasjonal rett.

Når Russland sier at NATO «ikke er en defensiv allianse», er det nødvendig å minne om et enkelt faktum. NATO har aldri angrepet Russland. Russland har derimot angrepet flere av NATOs naboland – og invadert et europeisk land i full skala i 2022.

Hvorfor dette sies – og hvorfor det angår oss

Denne typen uttalelser handler ikke om Norge alene. De inngår i en bredere informasjonskrig der målet er å svekke det europeiske samholdet, øke mistilliten mellom europeiske land og USA, undergrave den demokratiske støtten til forsvar og sikkerhet og skape politisk polarisering internt i vesten.

Når russiske diplomater snakker om «fred», «stabilitet» og «defensiv politikk», er det verdt å huske at ordene brukes som våpen. Ikke for å opplyse, men for å påvirke.

Hvorfor dette sies og forsterkes nå

Det er heller ikke tilfeldig når denne propagandaen forsterkes. Russiske myndigheter er fullt klar over at USAs politiske troverdighet i Europa er under press.

Nettopp i dette rommet av tvil forsøker Russland å forankre sitt budskap om at europeisk sikkerhetspolitikk ikke er et uttrykk for egne demokratiske valg, men et resultat av amerikansk dominans. Når tilliten til USA svekkes, øker propagandaens gjennomslagskraft – fordi den bekrefter eksisterende bekymringer fremfor å konstruere nye.

Kritisk tenkning er vårt beste forsvar

Å peke på dette er ikke hysteri eller krigshissing. Det er demokratisk ansvar. Ytringsfrihet innebærer også retten – og plikten – til å identifisere propaganda når den presenteres som analyse.

Russland har full rett til å fremme sitt syn. Vi har et ansvar for å analysere det – og gjennomskue motivene bak. For hvis vi lar slike fortellinger stå uimotsagt, bidrar vi selv til den splittelsen Kreml aktivt søker.

Europas sikkerhet trues ikke av årvåkenhet, men av likegyldighet. Og historien har vist oss hva det koster å overse advarslene.